For en nusselig liten valp!

Siden jeg var liten, har jeg alltid hatt dyr og hunder rundt meg. Den frste hunden jeg husker vi hadde, het Trine. Jeg er ikke helt sikker p hvilken rase det var, men hun lignet en husky av noe slag. h, hun var verdens snilleste hund! Jeg krp mange ganger inn i hundehuset sammen med henne, uten at hun sa noe. Det var greit at jeg kom inn i huset, og tok opp nesten all plassen hennes! Vi hadde henne i mange r, fr vi fikk en valp som het Buster. Sskenbarnet vrt fra nord kom p besk p hytta til tante Unni og onkel Trygve en sommer, da jeg var snn ca 4 r. De hadde en hund, som hadde ftt valper. Det hadde skjedd ved et uhell, at hun hadde blitt bedekket.
Den ene valpen var ei jente (jeg vet det heter tispe, men jeg er ikke s glad i det ordet..) lysebrun og den andre var en gutt. Han var kullsort, med en liten hvit flekk p brystet. Han sprang etter meg og bet meg i hlene. Han var plagsom den lille hrete dotten. Det ble til at vi behold den lille, sorte valpen. Vi kalte ham Buster! Jeg ville han skulle hete Otto, men det nektet mamma, for det het nemlig pappaen hennes. Min morfar. Jeg syntes Otto var kult, jeg! For det var nemlig en mann p barne teven som het akkurat det. Han satt p en jordklode, og mer husker jeg ikke. Men jeg er glad i ettertid at vi valgte Buster som navn.

Vi hadde mange fine stunder sammen, du og jeg. Du var alltid i nrheten og passet p meg. En gang var det en flokk med elger p keren hjemme. Jeg trodde det var hester, og ville se nrmere p de. Da var den en elg som begynte g imot meg. Det kunne ha blitt skummelt, om ikke Buster hadde kommet. Han jaget de bort, alle sammen! Gode vennen min.. Og alle turene vi gikk p. De var ikke s lange, men det var fine turer likevel. Jeg har vokst opp p landet med masse skog rundt meg. Det er jeg forresten evig takknemlig for.
Han fulgte meg og lillesster til bussen om morgenen, og han gikk hjem igjen da bussen dro. Det var litt trist da vi mtte be han "G hjem igjen!". De ynene hans. Men vi kom jo alltid tilbake da! Og da ble Bustergutten glad :))
, som jeg savner deg Buster! All pelsen din, og de gode ynene dine. Alle de stundene vi l sammen p gulvet og koste..
Den dagen Buster dde, var jeg hjemme fra skolen. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke dro, men det ble bare snn. Jeg vknet egentlig ganske tidlig p morningen. Buster l p teppet sitt under trappa som vanlig. Jeg tok med meg kameraet og Buster ut. Det var oktober, og det var litt kaldt ute. Det l en tykk skodde over keren og skogen, gresset var duggete. Jeg tok noen bilder av buster, s gikk vi inn igjen. Jeg gikk opp p rommet mitt, og la meg til sove igjen. Buster la seg under trappa.
Noen timer senere stod jeg opp igjen, og gikk ned. Buster sov visst enda, for han reagerte ikke da jeg kom ned. "Buster?", sa jeg. ynene var fremdeles lukket. Jeg la merke til at kroppen hans ikke bevegde seg opp og ned. "Buster?".. Han var ikke i live lenger. Buster hadde reist til himmelen, sammen med pappa. Pappa dde ret fr, i samme mnd som Buster. N sitter de der oppe og passer p oss.
Jeg savner dere begge to, s fryktelig mye. Buster var min beste venn, og pappa var min rollemodell som jeg s opp til.




Jeg har alltid hatt lyst p en ny hund, men n bor jeg ikke hjemme lenger, og vi er ikke flere personer som kan ta vare p hunden om en eller flere skal bort. En hund lever i mange r, og det er viktig tenke p fr man skaffer seg en. Men en dag.. en dag s skal jeg bli en lykkelig eier av en ny hund. elske noen betingelseslst, og bli elsket tilbake.. ha noen som trenger meg.. Det er lykken for meg.

Her er en liten historie, fra en hund som ble glemt med rene. Jeg ertakknemligom du leser den, og tar det til deg.

Hvordan kunne du?

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til le. Du kalte meg ditt barn, og p tross av en del gjennomtygde sko og et par delagte pynteputer ble jeg din beste venn. Nr jeg hadde vrt uartig sa du til meg med lftet pekefinger hvordan kunne du gjre det?, men s lot du deg formilde og kldde meg p magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen p saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og lp i parken, kjrte bil og stoppet for spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi is er drlig for hunder, sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet p, at du skulle komme hjem sent p dagen.

Litt etter litt begynte du bruke mer tid p ditt arbeide og din karriere og mer tid p lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tlmodig p deg, trstet deg i kjrestesorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for drlig dmmekraft, men tumlet meg av glede nr du kom hjem, og da du ble forelsket.

Hun, som n er din hustru, er ikke et hundemenneske - allikevel ba jeg henne velkommen til vrt hjem, prvde vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.

S kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de sm lyserde vesenene og deres lukt, og jeg ville s gjerne ogs ta meg av dem. Men hun og du var redde for, at jeg kunne komme til at gjre dem noe, og jeg tilbrakte strstedelen av tiden forvist til et annet vrelse eller et hundebur. h, hvor jeg allikevel lengtet etter elske dem, men jeg ble hurtig en kjrlighetsslave.

Etterhvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp p vaklende ben, de stakk fingrene i mine yne, underskte mine rer og kysset meg p nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjrtegn - for dine kjrtegn var n s sjeldne - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om ndvendig. Jeg pleide liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi p lyden av din bil i innkjrselen.

Det hadde vrt en tid, hvor du - hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere r har du bare svart ja og skiftet emne. Jeg er gtt fra vre din hund til bare en hund, og du brydde deg ikke om ha utgifter i forbindelse med meg.

N har du ftt et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din familie, men det var en tid, hvor jeg var det eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av hplshet. Du utfylte papirene og sa Jeg vet, du vil finne et godt hjem til henne. De trakk p skulderen og kikket pinlig berrt p deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med papirer. Du var ndt til riste din snns fingre vekk fra mitt halsbnd, mens han skrek Nei, pappa! Du m ikke la dem ta min hund! Og jeg ble bekymret for ham og for, hva du nettopp hadde lrt ham om vennskap og lojalitet, om kjrlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg p hodet til farvel, unngikk mine yne og avslo hflig ta med halsbndet mitt. Du hadde en deadline du skulle n, og det har jeg ogs n. Da du var gtt, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestende flytting mneder i forveien , men ikke hadde gjort noe forsk p at finne et annet godt hjem til meg. De ristet p hodet og sa Hvordan kunne du gjre det?

De er s oppmerksomme ovenfor for oss her p internatet, som deres travle hverdag tillater. De frer oss selvflgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.

I begynnelsen, nr noen gikk forbi min lpegrd, sprang jeg til forsiden i hpet om, at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drm ? eller jeg hpte, at det i det minste ville vre noen, som brd som om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg inns, at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene, der - uvitende om deres egen skjebne - boltret seg fram for at f oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjrne og ventet.

Jeg hrte hennes steg, da hun kom etter meg sist p dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et vel signet stille rom. Hun satte meg p et bord og kldde mine rer og sa, at jeg ikke skulle vre redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var ogs en flelse av lettelse. Kjrlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun brer, veier tungt p henne, og det vet jeg p samme mte, som jeg alltid visste, hvordan du hadde det. Forsiktig la hun en represse om mitt forben mens en tre trillet nedover hennes kinn. Jeg slikket henne p hnden p samme mte, som jeg pleide trste deg for s mange r siden. Profesjonelt stakk hun nlen inn i min re. Da jeg merket stikket og den kjlige vsken lpe gjennom min kropp, la jeg meg svnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige yne og mumlet Hvordan kunne du gjre det?

Kanskje forstod hun mitt hundesprk, for hun sa unnskyld.

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb srge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjrlighet og lys s meget annerledes enn dette jordiske sted. Med en siste kraftanstrengelse forskte jeg med et haledunk uttrykke, at mitt Hvordan kunne du gjre det? ikke var rettet mot henne.

Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte p.

Jeg vil tenke p deg og vente p deg for evig. M alle i ditt liv alltid vise deg s stor lojalitet.

Denne historien er ment som en advarsel for alle som overveier kjpe hund. Du har ansvaret for et liv.

Forfatter: Ukjent. Kilde: www.canis.no

Tenk deg godt om, vr s snill. For den stakkars hunden sin del.

<3

3 kommentarer

Anonymio

02.10.2010 kl.16:57

S trist, det er aldri lett miste noen... Har hatt hunden min i et par mneder n, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis han ble borte n...

Den historien...s sann...s trist, at noen kan gjre det :/

Minebilderr

02.10.2010 kl.17:27

awww s st <3

LiNii Peachinii

02.10.2010 kl.20:14

Anonymio: Nei, det er ikke det.. Det er noe man preges av resten av livet. Bde p godt og vondt.

Ja.. den er trist.. :( men man tenker seg vel kanskje ikke s godt om nr man gjr slike valg.

Skriv en ny kommentar

LiNii Peachinii

LiNii Peachinii

25, Vefsn

Hi ya'll :)

leser denne bloggen N
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits